Reguleringsplaner forklart for entreprenører

Reguleringsplaner er et av de tidligste og mest pålitelige signalene på at det kommer byggeaktivitet i et område. Likevel er det mange i byggebransjen som ikke bruker reguleringsplaner aktivt som kilde til å finne nye prosjekter.

Det er synd, for reguleringsplaner gir deg informasjon om hva som kan bygges, hvor det kan bygges, og omtrent når det kan skje, ofte lenge før det sendes inn en eneste byggesøknad.

Hva er en reguleringsplan?

En reguleringsplan er et juridisk bindende dokument som fastsetter hva et areal kan brukes til. Den bestemmer om et område kan bebygges, hva slags bebyggelse som er tillatt, hvor høyt og tett det kan bygges, og hvilke krav som stilles til infrastruktur og utforming.

Det finnes to typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering. Områderegulering er overordnet og dekker større områder, mens detaljregulering er mer spesifikk og knyttet til konkrete utbyggingsprosjekter.

For entreprenører og leverandører er det detaljreguleringen som er mest interessant. Når en detaljreguleringsplan legges frem, betyr det at noen har konkrete planer om å bygge noe spesifikt på det aktuelle området.

Prosessen fra plan til bygging

En reguleringsplan går gjennom flere faser. Først varsles planoppstart, der forslagsstiller (ofte en utbygger) melder inn at de ønsker å regulere et område. Deretter utarbeides et planforslag som sendes til kommunen.

Kommunen legger planforslaget ut til offentlig ettersyn, der naboer og andre berørte kan komme med innspill. Etter høringsperioden behandles planen politisk, og dersom den vedtas, åpner den for at byggesøknader kan sendes inn.

Fra planoppstart til vedtak kan det gå alt fra ett til flere år, avhengig av planens kompleksitet og eventuelle innsigelser. Etter vedtak kan det gå ytterligere tid før byggesøknad sendes inn og byggingen starter. Dette gir deg som leverandør et langt tidsvindu for å posisjonere deg.

Hvorfor reguleringsplaner er verdifulle for din bedrift

Reguleringsplaner forteller deg ikke bare at det skal bygges, men også hva og hvor mye. En reguleringsplan for et boligområde kan for eksempel angi antall boenheter, tillatt byggehøyde og krav til infrastruktur. Dette gir deg grunnlag for å vurdere omfanget av prosjektet og om det er relevant for dine tjenester.

I tillegg er reguleringsplaner offentlige dokumenter som er tilgjengelige for alle. Du trenger ikke spesialtilgang eller kontakter for å følge med. Alt du trenger er å vite hvor du skal lete.

Slik overvåker du reguleringsplaner

Reguleringsplaner kunngjøres av kommunene, både ved planoppstart, offentlig ettersyn og vedtak. De fleste kommuner publiserer kunngjøringer på sine nettsider, og noen bruker sentrale portaler.

Utfordringen er at det finnes over 350 kommuner i Norge, og å sjekke hver enkelt manuelt er ikke realistisk for de fleste bedrifter. Bradar løser dette ved å overvåke reguleringsplaner automatisk og varsle deg når nye planer i dine interesseområder kunngjøres. Du får informasjon om hva som planlegges, hvor det planlegges, og hvem som står bak.